Hverdagsliv / Mammalivet / Selvutvikling

Det evige lykkejaget

Kanskje har det noe med mine interesser å gjøre, de jeg følger på sosiale medier og hva jeg klikker på. Kanskje er det samfunnet generelt. Uansett, jeg er sikkert ikke den eneste som kjenner på presset etter å være lykkelig.

Altså, ikke mistforstå. Jeg har selvfølgelig et indre – og helt eget- ønske om å være lykkelig. Jeg vil være lykkelig, jeg vil at barna mine skal være lykkelige, mannen min, vennene mine, alle jeg bryr meg om. Jeg blir bare litt lei av det evige lykkejaget.

For helt ærlig, ingen kan være lykkelige hele tiden. Faktisk mener jeg lykke kun er små øyeblikk i livet. Små øyeblikk hvor alt bare funker. Du er i flyt. Kanskje du og den du er glad i sender hverandre et blikk som bare dere vet hva betyr. Barnelatter som fyller hus, hjerte og kropp (for seriøst – finnes det noe finere enn barnelatter??). Å komme hjem til nyvasket hus. Lukten av nyvasket tøy. En matpakke som allerede er laget. En ny episode av favorittserien. Et plagg som ser ekstra bra ut akkurat i dag. Null hull hos tannlegen. En endt treningsøkt. En check på to do lista. Yoga. En lønning på konto. En telefonsamtale med en god venn. Et kyss. En plante som blomstrer fordi du har gjødslet den.

Roser i full blomst. Har plantet de helt selv! Blir like glad hver gang jeg ser de blomstrer!

Neste øyeblikk er det noen som gråter, er sure eller klager på matpakke, middagen eller leksene. Det varer ikke evig. Det betyr jo ikke at vi IKKE er lykkelige fordi om ikke alt er rosenrødt. Jeg mener bare at mesteparten av tiden er alt ganske NORMALT! Ganske hverdagslig, hva nå enn det er. Og det er helt greit. Det er livet. Og livet er stort sett ikke så verst.

Hvorfor skriver jeg om dette? Vi bør jo kunne ønske oss å være lykkelige? Så absolutt. Jeg skriver dette fordi jeg opplever til stadighet at vi har for store forventninger til lykke og til livet. Vi skal være lykkelige hele livet. Og vi leser sitat etter sitat med gode råd om veien til lykke.

For meg handler lykke om å forsøke å se det positive fremfor det negative ( i know – easier said than done). Det handler ikke om å ha et perfekt hjem hvor ingen krangler, klager eller roter. Det handler om bevissthet til og aksept av eget liv, egen situasjon og muligheter.

En stolt seksåring som spiser is på sin aller første fotballcup. Altså, her snakker vi maaange gode øyeblikk som til stadig blir plukket frem. «husker du da…..»

Hvis vi ikke ser øyeblikkene – de små vettu hvor alt bare funker, så ser vi ikke lykken. Det ER lykken. Det varer ikke alltid så lenge, men hvis vi vet å sette pris på de små blaffene av harmoni, så kan vi ihvertfall leve på det litt lenger.

Og hvis vi lever i tråd med våre verdier – ja da er veien til flere og hyppigere små øyeblikk kort. Vet du hva dine verdier er? Stay tuned – så deler jeg noen tanker om verdier.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *