Ferie og forventninger
Jeg kan skrive mye om forventninger (og det kommer garantert til å bli flere av de etterhvert), men akkurat nå tenker jeg på forventninger til ferie.
For det ligger mange forventninger til ferie. Jeg forventer at vi skal kose oss som familie, ha tid til å gjøre morsomme ting, få ro til å lese alle bøkene som har ventet på meg, oppleve ting sammen og ikke minst være venner. Det er mine forventninger. Jeg blir stort sett skuffet hver gang.
For det er jo ikke slik at fordi jeg har en ide om at det er det som er ferie så blir det sånn. Og det er helt sikkert ikke de andres forventninger. I en familie på fem er det faktisk nesten umulig å gjøre alle happy til enhver tid. Og det kjenner jeg på i denne ferien – langt borte – hvor forventningene har vært enda høyere enn til en «vanlig» ferie eller hyttetur. Jeg forventer (helt urealistisk, i know) at barna skal elske alt, være nysgjerrige og proppfulle av opplevelseslyst. At de skal ha lyst til å slenge seg ned i skyggen med bøkene de selv har valgt ut fra bokhandleren (men som de egentlig ikke ville kjøpe), at de skal være venner alle tre og finne lek og ro på eget initiativ Jeg forventer at de skal være åpne til å prøve nye ting, nye smaker og at de skal være like gira på alt vi ser som meg.
Så jeg må innrømme at jeg til tider blir skuffet. For mine forventninger blir sjelden innfridd. Så langt har jeg rukket å lese ca 10 sider i boken min, stykkevis og delt. Jeg har ligget på en solseng tilsammen ca 15 minutter i løpet av fem dager. Jeg har kjeftet og smelt og kalt barna utakknemlige. Sånt blir det ikke god feriestemning av.
Det ergerlige er jo at jeg vet alt dette. Nå har jeg vært mamma i 10 år, og hver ferie er det samme. Og jeg vet jo at forventningene mine er nettopp bare det – forventninger. Det er ikke noen andres jobb å sørge for at de blir innridd. Det er min jobb. Og den starter med å dempe forventningene og la det som skjer skje. Faktisk har jeg blitt ganske god på det. Når vi reiser på ferie legger vi sjelden mange planer. Vi tar det som det kommer, følger energien på gjengen og tar ting på sparket (se innlegg om gjøre-press i ferien).
Det er det som funker best for oss. Ja, det betyr at ikke alle får viljen sin til enhver tid. Flertallet vinner. Jobben vår som foreldre er å skape nysgjerrighet til å oppleve, til å se nye ting, prøve nye ting og gjøre ting som er skumle.
I morgen skal eldstejente og jeg kjøre fallskjerm etter båt. DET kan jeg love er langt utenfor komfortsonen min. Vi må gi og ta! Det er den beste oppskriften på ferie. For plutselig er det ikke så farlig med forventningene, med boka, med alenetid. Det er sammen vi skaper minner. Og sove og slappe av – det kan vi gjøre når vi blir gamle 😉