Hverdagsliv / Mammalivet / Selvutvikling

Kroppsspråkets makt

Hvor ofte tenker du over kroppspråket ditt? Er du klar over hvor mye mer det forteller enn ordene du bruker?

Jeg har holdt endel kurs i formidling fra scene og presentasjonsteknikk, så jeg er nok over middles interessert i kropsspråkets makt. Jeg har lest om det, øvd på det, trent andre i det og sett diverse filmer om det. (anbefaler deg å sjekke ut Amy Cuddy om du synes det er spennende med kropsspråk).

Kroppspråket vårt påvirker faktisk både hvordan vi har det og hva vi utstråler til andre. Har du prøvd å smile og være glad med lutet rygg og foroverbøyd hode? Det går ikke. På samme måte som vi automatisk blir lettere til sinns hvis vi retter opp ryggen, setter brystet litt frem og peker nesen fremover og smiler …ja, så sant du klarer å holde den stillingen da. Og hvorfor strekker vi armene over hodet når vi vinner – det er innstinkt. Så hvorfor ikke rekke armene i været selv om vi ikke vinner, bare for å skape følelsen av seier i egen kropp. Prøv det.

I dag fikk jeg en påminnelse om den virkelig makten kropsspråket vårt har. I en skolegård i Oslo står det 80 forventningsfulle barn, 160 like spente foreldre og et knippe stolte besteforeldre. Øverst på fotballbanen står 6 lærer og en rektor. En etter en ropes de opp, de små. Noen tør gå alene, andre vil gjerne holde en trygg hånd. Vel fremme håndhilser de på rektor og deretter på læreren. De aller fleste barna ser ned i bakken, med skuldrene trukket godt opp under ørene. De er sjenerte, de er spente og sikkert ganske nervøse (les om følelser før første skoledag her).

Klasse nummer to som blir ropt opp er litt heldige, for de har sett 14 barn gå i ilden før de. Det er likevel ikke vanskelig å se at de bærer et helt orkester av følelser utenpå huden. Læreren som skal møte de bøyer seg vennlig mot barn etter barn. Hun lyser av imøtekommenhet og glede. Selv vi som står på bakerste rad kan se at hun er oppriktig glad og ivrig etter å møte barna. Hun har åpne armer, et smil som nesten går rundt hele hodet og en letthet i kroppen som vitner om trygghet og entusiasme.

Det smitter. Når barn nummer tre kommer opp kaster han seg rundt halsen hennes og gir henne en klem. Første skoledag. Jeg måtte tørke en tåre. Etter han kommer flere småtasser med altfor store sekker. De klemmer henne de også. Gang etter gang får hun bekreftet at det hun utstråler er det barna trenger.

Den klassen går rakrygget hånd i hånd til klasserommet. Snakk om fin start. Og alt begynte med et kroppspråk fra en lærer som viste at hun bryr seg, at hun gledet seg og at dette var trygt. Et eksempel til etterfølgelse.

Comments

Silje Ween
21. august 2019 at 13:55

Så fint skrevet. Kroppsspråk er avgjørende ved første møte med lærer, alltid!



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *