Kunsten å bare være….ikke alltid gjøre
De siste månedene har hele Norge vært i planleggingsmodus. Det føles som om alle samtaler har involvert «hva skal dere gjøre i sommer». Jeg må innrømme, jeg synes det er kult å høre om andres ferieplaner, for det inspirerer meg. Gir meg ideer til reiser vi kan ta, ting vi kan gjøre og oppleve.
Så er det baksiden av medaljen, presset om at så mye skal gjøres. I fjor hadde vi Norges-ferie. Tidenes ferie faktisk. Vi besøkte venner og familie langs kysten og skjøt jo gullfuglen med tanke på været. I etterkant var barna helt enige i at den sommerferien var helt kanon. I forkant – not so much! Hæ, skal vi ikke til utlandet?? ALLE andre reiser jo. Det er rett og slett blitt et opplevelsespress.
Les mine tanker om ferie og forventinger
Jeg merket det denne sommeren også. Forventningene om alt vi «burde» gjøre når vi skal reise til Asia. Men vi, vi liker ikke planlegge så mye. Vi booker tur og tar stort sett resten på impuls. Det passer oss. Jeg har ikke tall på hvor mange som har spurt oss: «hva skal dere gjøre i vietnam?» «hvilke steder skal dere se?» Svaret mitt er enkelt. Vi har leid et hus med basseng ved stranden, pakket bøker, badetøy og dykkemasker. Utover det – hvem vet.
For oss er det ferie. Bare å være. Følge energien og lysten i det vi er der. Ja, vi går sikkert glipp av mye spennende å se, men so what? Vi skal bare være sammen, gjøre akkurat det vi har lyst til, kjede oss litt, sove lenge og bade MYE.
Det ligger jo noen utfordringer i det. I går for eksempel, var det sterk uenighet i gruppa. Noen ville på stranden, noen ville på tur og noen ville bare være hjemme. Og vi voksne måtte på shopping fordi vi hadde knust kaffekannen til de vi har leid hus av. Og kaffekanne må vi jo ha 😉
Så endte det med litt surmulig. For uten en tydelig plan er det lett at noen blir skuffet. Og noen blir sure og noen blir lei seg. Så blir det kompromiss. I går ble det shopping (selv om vi faktisk ikke klarte oppdrive en presskanne…), i dag blir det henge ut hjemme. Og på mandag blir det utflukt (kanskje….). Så alle får det som de vil, bare ikke akkurat når de vil.
I dag skal vi bare slappe av ved huset, kanskje rusle på ned på stranden, kanskje gjøre yoga i hagen og stikke å få en massasje. I dag kan alle gjøre som de vil. Deilig!!
Mest sannsynlig ender det med at barna ligger på de kalde soverommene sine med ipader kun avbrutt av badepauser. Vi har diskutert om vi burde hatt skjermtid, men landet vel på nei…. Litt ego kanskje, men det er jo ferie for alle. Hva gjør dere? Begrenser dere skjermtid i ferien?
Det å være bevisst opplevelsespresset og ikke la det stresse meg har vært en jobb. Det er så lett å følge på at vi «burde» ditt og «må» datt. Føle at vi må fortelle om spennende eventyr og utflukter når vi kommer tilbake. Føle at vi må se «alt» og gi barna både morsomme, lærerrike og pedagogiske opplevelser.
Har du lest om den håpløse starten på ferien vår?
Jeg velger å tenke sånn: vi gjør det vi vil for å skape minner nå. Gode assosiasjoner til reising og andre land og kulturer. Og når barna blir litt større har vi forhåpentligvis sådd frø som gjør at de er nysgjerrige på nye steder med en opplevelsestrang som gjør at horisonten og mulighetene på reise blir langt større. Alt til sin tid.