Når vet jeg om jeg dytter for hardt?
Å oppdra barn er skikkelig vanskelig. Vi går til kjørelœrer for å lœre å kjøre bil, vi går på hundekurs når vi får oss hund og vi tar jaktprøven for å skaffe egenskutt middag. Når vi oppdrar barn bruker vi magefølelsen, dr. Google og kanskje ett og annet velmenende råd fra besteforeldre, venner og naboer.
Stort sett funker det ganske bra. Eller kanskje ikke om du spør mamma-politiet. Men det gjør ikke jeg. Lytter til mamma-politiet altså. Jeg følger magefølelsen, samvittigheten og en god dose «common sence». Tror det funker ganske greit.
Lett er det imidlertid ikke. Jeg må innrømme at jeg er livredd for å vœre hønemor. Jeg mener selv at jeg ikke er det, men det finnes sikkert ulike meninger på det. Jeg tror på å oppdra frittgående unger. Om det funker gjenstår å se.
Her en dag møtte jeg på et dilemma i grenseland mellom hønemor (eller kanskje curligmamma) og frittgående under. Nemlig, når dytter jeg for hard? Hvordan vet jeg når jeg skal bli med, følge og guide og når skal jeg dytte de vennlig i ryggen og si «dette klarer du selv, det går fint»?
Hvis jeg har muligheten til å bli med i følgegruppa selv om det ikke er min dag, skal jeg det? Hva hvis jeg ikke blir med, men lar en litt trist, usikker jente kjenne på virkeligheten og gå med en forelder hun ikke kjenner? Hva er konsekvensene? Jeg vil jo gjerne ha selvstendige, trygge barn. Skal jeg da følge eller dytte? Jeg vet ikke! Når dytter jeg for hard?
Og et ekte eksempel på hverdagssirkus: fletter fra i går, en ukneppet kjole og nysgjerrighet og glede over å se eksotiske fisker i kar på ferie. Akkurat som jeg elsker det!
Kan vi tenke oss at det er greit at vi ikke alltid vet hva som er rett? Kanskje må vi bare prøve oss frem. Viktigst av alt, vi må gjøre det som kjennes riktig. Jeg tror at hvis vi tar valg som foreldre som vi kan stå inne for og vœre trygge i (ikke alltid så lett…), så er det godt nok. Forhåpentligvis merker barna at vi er trygge, også blir de kanskje litt tryggere også. Det betyr ikke at det er en liten klump i magen enten jeg blir med å følger eller dytter ryggen.
Til neste gang,
Marte
XoX
PS: bli gjerne med tettere innpå og følg meg på instagram og facebook