Ulvetimer og ettermiddagskaos
Ettermiddagene er ofte kaotiske hos oss. Og jeg, jeg kjefter mye. Jeg har oppdaget at jeg rett og slett kan være ganske sur. Det er ikke mye hyggelig. Ikke for meg, ikke for barna og ikke for mannen min. Så nå har jeg bestemt meg. Det skal jeg gjøre noe med.
Situasjon 1- Barnehage-henting:
Jeg er som vanlig sent ute, så ryggen er svett. Babyen vil bæres, lillesøster vil ha smokk og storesøster vil ha med noen hjem. Ingen vil kle på seg. Ingen vil skynde seg hjem
Løsning a: Jeg har lyst til å kjefte. Holder meg i tøylene og maser isteden. Det fungerer ikke, så det ender med at jeg kjefter uansett. Etterfulgt av trusler om at de må være igjen i barnehagen til i morgen.
Resultat: Jeg blir i dårlig humør og vi bruker uhørt lang tid på å komme oss ut.
Løsning b: Jeg bestemmer meg på forhånd at jeg skal være rolig. Jeg vet at det fungerer dårlig å kjefte, samtidig er det noen ganger nødvendig å bli streng. Da er det ok. Jeg dropper trusler, og forteller isteden barna at jeg gleder meg til å høre hva de har gjort hele dagen. Også tuller jeg litt.
Resultat: Det er ikke sikkert det går så fortere i garderoben, men det er mye hyggeligere.
Situasjon 2 – Veien hjem:
Vi bruker 45 min på å gå de 300 meterne fra barnehagen og hjem. Jeg stresser og vil bare komme meg hjem. Barna somler hele veien. Jeg vet at snart blir det gråting og på et tidspunkt kommer mest sannsynlig minst ett av barna til å DØ av sult
Løsning a: Jeg maser. Og maser. ”Skynd dere da. Kom igjen”.
Resultat: Det hjelper ikke. De to eldste får latterkrampe og løper i feil retning mens de skrattler.
Løsning b: Vi koser oss på veien hjem. Vi teller biler, lærer trafikkregler, spiser en gulrot og stopper og leker.
Resultat: Det tar uansett lang tid, så vi fyller tiden med ting vi liker
Situasjon 3 – Middag:
Maten blir laget mens noen barn gråter, noen må bæres og andre må ha hjelp på toalettet. Svetten på ryggen er der enda. Maten er klar, hender skal vaskes, og mager skal mettes. Etter to biter sier en «jeg er ferdig». Den andre hermer. Babyen reiser seg i stolen og danser.
Løsning a: Jeg kjefter og maser. ”Spis litt til. Du må smake.” Sitt pent på stolen. Jeg klager over at det ikke er noe hyggelig å lage middag når ingen vil spise. Noen ganger gjør jeg det forbudte: forteller om barna i Afrika! Resultat: Barna løper fra bordet uten å rydde av og uten å være særlig mette.
Løsning b: De som vil får være med å lage mat. Vi prater om hva som har vært hyggelig i løpet av dagen. Når barna ikke husker hva de har gjort, forteller jeg fra min dag. Vi snakker ikke så mye om mat ,annet enn om hva det smaker, hvordan mate ser ut, hvor den kommer fra osv. Innimellom kjører vi «gjett mate». En lukker øynene og de andre fyller gaffelen. Så må det gjettes hvilken kombo som gikk inn i munnen. Barna får gå når de er ferdige og har sagt takk for maten.
Resultat:Vi har det ganske hyggelig alle sammen. Det er ikke sikkert det blir spist så mye mer, men forhåpentligvis har jeg sådd noen frø av nysgjerrighet og åpenhet til mat.
Situasjon 4 – Legging
Aller helst skal tre barn legges samtidig. Ellers bruker vi jo hele kvelden på å legge. Det er seks pysjbukser og seks pysjgensere, 42, snart 43 tenner som skal pusses. Og storesøster skal ha en annen smak på tannpastaen enn de andre. Pappa og jeg maser. Vi er trøtte, har masse annet som skal gjøres. Ingen vil ha på pysj og ingen vil legge seg. De to eldste krangler om hvilken bok som skal leses og babyen gråter fordi hun vil være med.
Løsning a: For å oppmuntre til legging får barna bestemmer hvem som skal legge de, hvem som skal pusse og hvem som skal lese. De protesterer likevel når de kommer på badet, og ombestemmer seg for hvem som skal legge de. Pappa og jeg løper som marionett-dukker.
Resultat: Vi maser og ingen vil legge seg. Det ender med kjefting og trusler om at nå må de sove ellers….De gråter og vi gir etter og sitter hos de til de sovner.
Løsning b: Vi går alle opp på badet sammen. Vi lager avtaler om hva som skal skje, slik at alle er enige. Vi blir enige om pysj, vi blir enige om bok eller eventyr, finner tøy til dagen etter, lager tullesanger mens vi pusser tenna og koser masse.
Resultat: Så ligger de i sengen, søte, trøtte og litt skitne rundt munnen. Jeg overøses med nattakoser og ”beste mammaen i heje vejden”. Svetten på ryggen er borte. Jeg sier ja til å sitte der litt. Selv om jeg er mot det. Bare fordi jeg har lyst.
Så hvilke løsninger velger du? Jeg prøver å velge løsning b. Det betyr ikke at jeg ikke kjefter. Det betyr absolutt ikke at ting alltid går som jeg planlegger. Det betyr noe for min innstilling og min tålmodighet. Det er det eneste jeg kan påvirke. Det betyr at jeg vet at jeg kan velge å være morsom, tålmodig og raus med barna. Være tilstede. Det er mitt valg.
En blid mamma er mye morsommere å henge med!
Til neste gang,
Marte
XoX
PS: bli gjerne med tettere innpå og følg meg på instagram og facebook